Som mamma til 5 fine døttre som hver og en betyr allt for meg har jeg mange gleder hver dag i livet mitt.
Vi er en stor og fin gjeng som holder sammen i tykt og tynnt, og betyr mye for hverandre.
Dette høres jo ut som et glansbilde av familien, men bak...
Men bak hver fasade har vi alle vårt private.
Våre liv ble snudd på hode 22.07.2011 da vår kjære Synne måtte kjempe for å få møte sine igjen, en fantastisk bragd med flukt fra kafebygget på Utøya, ned til Stoltenberget og videre ut i vattnet for å svømme for og overleve massakeren. Detaljer av hva som hun har sett og hørt velger jeg å ikke nevne her.
Mange tror at nå har det gått så lang tid at mye er leget,
Jeg ser hver dag at min kjære kjære Synne kjemper en kamp for å komme seg gjennom dagen, kjemper for å få sove,kjemper for å holde seg våken, kjemper hver natt mot drømmer, kjemper for å greie å leve.
Hvilket morshjerte gråter ikke når en ser kampen med vonde demoner bak det flotte smilet.
Men jeg er så stolt av henne, kampen hu kjemper er som en maraton hver dag, og jeg er så stollt av de flotte søstrene som støttende er rund henne.
Før jul var en tøff periode med mange og tunge tanker, men gode snille tante/storesøster Elisabeth i Molde ba Synne nedover på besøk. Et deilig avbrekk for oss alle og hørte at frøkena kosa seg, noe som gledet mammahjertet. Der startet hu for alvor å strikke, noe som hun mestrer så godt.
Første lua hun strikket fikk lille Hanna, nydelig jente med nydelig lue ❤️ God omsorgsfulle Synne ga den til ei lita frøken som kjemper en stor stor kamp.
Så ble det en hals på tantegullet Elena❤️
Videre har pannebånd og luer og babyjakke blitt ferdig.
Så nå koser vi oss sammen med strikking (superstolt mamma) og kaffe, gode samtaler over strikketøyet, kanskje blir tankene enklere for en stund.
Greier jeg å spare henne for en vond tanke blir jeg glad.
En lite hilsen om hverdagen ❤️
Klem Sissel
Sterk historie.
SvarSlettMange gode tanker går til dere .
SvarSlettSterkt! Alle familier har vel sitt. Deres familie opplevde noe helt grusomt den sommerdagen. Selv om det nå har gått noen år, så har så klart ikke alt blitt som det var før for det, langt derifra! Håper dere alle finner pusterom innimellom, steder, opplevelser, mennesker som gir dere påfyll og mot til å kjempe videre.
SvarSlett